Test Remote ID på din egen drone

Bygger du Remote ID inn i dronene dine, eller monterer du en tilleggsmodul på ditt eget bygg? DroneScout viser nøyaktig hva dronen din sender – hver melding, hvert felt, radiotransporten og signalstyrken – og markerer obligatoriske felt som mangler. Gratis, på mobilen du allerede har.

Last ned på Google Play Last ned i App Store

Gratis å laste ned. Valgfrie Silver-, Gold- og Platinum-abonnementer. · Sist oppdatert: 2026-10-10

Hvorfor teste med en mottaker

En Remote ID-modul som består på arbeidsbenken, kan likevel svikte i luften: et operatørnummer som aldri ble fylt inn, en startposisjon som driver, en antenne som er døv i én retning, eller en transport som vanlige mottakere ignorerer. Noen av disse problemene finnes i produkter som selges med en FAA-godkjent Declaration of Compliance – se Derfor dukker noen droner opp sent eller med manglende opplysninger. Den raskeste måten å finne dem på er å se på sendingen slik en politibetjent eller en forbipasserende vil gjøre: med en mobil.

Produsent eller hobbybygger?

Oppgaven avhenger av hvem du er:

Profesjonelle droneprodusenter bygger Remote ID inn i dronen: en egen implementering på flykontrolleren eller en Remote ID-modul integrert i designet, med papirarbeidet som hører til – en Declaration of Compliance hos FAA i USA, en klassemerking kontrollert av et teknisk kontrollorgan i EU. Du tester implementeringen: hvert obligatorisk felt, meldingsfrekvenser, transporter, sendeeffekt og antennediagram. Alt på denne siden gjelder.
Hobbybyggere implementerer som regel ikke Remote ID selv. Å flashe et Remote ID-prosjekt med åpen kildekode på et utviklingskort gir ikke en godkjent Remote ID: Et gyldig serienummer krever en produsentkode tildelt av ICAO, og noen må erklære samsvar – i USA med en Declaration of Compliance hos FAA. De monterer en ferdig tilleggsmodul – i USA en FAA-godkjent broadcast module, som sender startstedet i stedet for pilotens posisjon. Du tester oppsettet: Er modulen slått på og satt opp med operatørnummeret ditt, får den GPS-fiks før avgang, og er den godt montert? Karbonrammer, batterier, motorer og kabler tett ved antennen kan korte ned rekkevidden mye. Hvilke droner som trenger Remote ID, avhenger av landet: se Remote ID-regler per region.

DroneScout dekoder ASTM F3411 (FAAs måte å vise samsvar på), ASD-STAN EN 4709-002 (EU) og Kinas GB 46750-2025, via Bluetooth Legacy, Bluetooth Long Range S8, Wi-Fi Beacon og Wi-Fi NaN. Alt nedenfor er med i gratisversjonen.

Dette viser DroneScout deg

Trykk på dronen din på kartet for å åpne detaljene.

Fanen Basic:

Compliant: en grønn hake når de obligatoriske feltene finnes, et varseltegn når ett mangler (mer nedenfor).
Type: radiotransporten dronen ble mottatt via – Bluetooth Legacy, Bluetooth Long Range, Wi-Fi Beacon eller Wi-Fi NaN.
Signalstyrke (RSSI) i dBm og standarden den ble dekodet etter.
Først sett og sist sett, status (i luften eller på bakken), høyde og høydetype, hastighet, operatørnummer, kategori og klasse.

Fanen Full: hvert felt i hver meldingstype – Basic ID, Location, Self ID, System, Operator ID og Auth – slik det ble dekodet, med en teller for antall pakker per type, og Msg Δ, gjennomsnittlig tid mellom mottatte meldinger. En meldingstype som står på null, sendes aldri; en teller som stiger mye saktere enn de andre, tyder på et problem med meldingsfrekvensen.

Eksport: Export raw messages på fanen Full lagrer hver mottatt melding som CSV, til å legge ved en feilrapport eller sammenligne fastvareversjoner. Del-ikonet i toppen av detaljene eksporterer flyruten til GPX.

Slik fungerer samsvarssjekken

DroneScout sjekker den sist mottatte pakken mot de obligatoriske feltene i reglene som gjelder der dronen sier at den er:

USA og Japan: et serienummer i formatet ANSI/CTA-2063-A, en gyldig posisjon med hastighet og tidsstempel, geodetisk høyde (WGS-84) og resten av de obligatoriske System-dataene.
EU (EASA), Storbritannia og Singapore: i tillegg et gyldig operatørnummer på 16 tegn, og høyde over startstedet – feltet piloter oftest lar stå tomt i praksis.
Kina (GB 46750-2025): serienummer og registrerings-ID, operatørens posisjon, posisjonstype, høyde og klassifisering.

For et rettferdig resultat må dronen være i luften med GPS-fiks. Dette er en rask troverdighetssjekk, ikke en sertifiseringstest: Den måler ikke sendeeffekt, tidsnøyaktighet eller posisjonsnøyaktighet, og sjekker ikke kurs eller vertikal hastighet. Trykk på ? ved siden av Compliant i appen for detaljer.

Test rekkevidden, ikke bare feltene

De fleste Remote ID-problemer i praksis handler om radioen, ikke dataene. En enkel felttest:

Gå unna den svevende dronen, og følg med på RSSI og sist sett. Sammenlign med en drone du vet er god, på samme avstand.
Snu dronen en hel runde på fast avstand. Forsvinner den i noen retninger, har antennediagrammet dype hull – et vanlig problem med små integrerte antenner.
Sjekk hver transport du oppgir. Mobilen viser hvilken transport hver drone kom via; skal modulen sende Bluetooth Long Range, men du ser bare Legacy, er noe galt.
Tenk på mottakeren. En iPhone tar bare imot Bluetooth Legacy, og Android begrenser wifi-skanning til omtrent to ganger i minuttet. DroneScout Bridge tar imot alle transporter – også 5 GHz-wifi på ds110 – så en drone som mangler, skyldes senderen, ikke mobilen. Se Se flere droner på Android.

Dypere: Wireshark

DroneScout er laget for en rask inspeksjon i felt: Er alt der, kommer det fram, hvor langt rekker det. For dyptgående analyse – meldingsinnhold på bytenivå, nøyaktig timing mellom pakker, message packs, autentiseringsdata – tar du opp sendingen og åpner den i Wireshark med den gratis OpenDroneID Wireshark-dissectoren, som dekoder Remote ID-meldinger fra Bluetooth- og wifi-opptak. En god rutine: sjekk først i felt med DroneScout, og ta deretter et opptak der noe ser feil ut.

Fra folkene som bygger Remote ID-moduler

DroneScout utvikles av BlueMark Innovations, som har bygget Remote ID-sendere og -mottakere siden 2022. For produsenter: DroneBeacon db300 er, per oktober 2026, den eneste Standard Remote ID-modulen på amerikanske DoW/DoDs Blue UAS Framework: NDAA-kompatibel, FCC-sertifisert, ASTM F3411-22a og ASD-STAN EN 4709-002, Bluetooth 4 Legacy og Bluetooth 5 Long Range, med MAVLink og DroneCAN for ArduPilot og PX4. Godkjente komponenter som db300 trenger ikke vurderes på nytt i Blue UAS-gjennomgangen av dronen din. Mer: db300 Blue UAS Remote ID-modul (på engelsk).

Spørsmål om å integrere Remote ID, eller en egen versjon av appen for dronene dine: [email protected].