Remote ID i USA

Sist gjennomgått: 2026-10-06

Hva er Remote ID? Slik virker teknologien: standardene, hva sendingen inneholder, og Bluetooth vs. Wi-Fi (på engelsk).

I USA er Remote ID fastsatt av den amerikanske luftfartsmyndigheten (FAA) i 14 CFR Part 89. Droneoperatører har måttet følge reglene siden 16. september 2023, og FAAs overgangsperiode for håndheving ble avsluttet 16. mars 2024.

Hvilke droner må sende det?

I motsetning til EU og Storbritannia, som går etter klassemerker, er den amerikanske regelen knyttet til registrering:

Drone	Remote ID
Fritidsflyging, 250 g (0,55 lb) eller mer	Påkrevd
Flyging under Part 107 (kommersielt), uansett vekt	Påkrevd
Fritidsflyging, under 250 g	Ikke påkrevd

Tre måter å oppfylle kravet på

Standard Remote ID-drone – Remote ID innebygd av produsenten. De fleste nye droner som selges i USA i dag.
Remote ID-sendemodul – en liten tilleggsmodul for eldre droner uten Remote ID. Nyproduserte droner må ha standard Remote ID innebygd. Modulen sender startpunktet i stedet for pilotens aktuelle posisjon og kan bare brukes innenfor synsvidde.
FAA-Recognized Identification Area (FRIA) – droner uten Remote ID kan bare fly innenfor disse utpekte områdene, som drives av foreninger eller utdanningsinstitusjoner.

Hva inneholder sendingen?

En standard Remote ID-drone sender:

en unik identifikator – dronens serienummer eller en sesjons-ID
dronens posisjon, høyde og hastighet
kontrollstasjonens posisjon og høyde (piloten)
et tidsstempel
en nødstatus

Sendemoduler sender startpunktet i stedet for kontrollstasjonens posisjon. Sendingen går via Bluetooth eller wifi, vanligvis etter standarden ASTM F3411, og alle i nærheten med en egnet mottaker kan lese den. Bare FAA og politiet kan koble et serienummer til eierens identitet – den offentlige sendingen navngir ikke piloten.

Part 107 og den kommende Part 108

Part 107 er FAAs regel for kommersiell (ikke-rekreasjonell) droneflyging: piloten må ha et Remote Pilot Certificate og holde dronen innenfor synsvidde, høyst 400 fot over bakken. Alle droner som flys under Part 107, må registreres og sende Remote ID, uansett vekt – så selv en drone under 250 g som brukes i arbeid, er synlig. Flyging utenfor synsvidde (BVLOS) under Part 107 krever dispensasjon fra FAA. Fritidspiloter trenger ikke sertifikat, men må bestå den gratis nettprøven Recreational UAS Safety Test (TRUST).

Part 108 er FAAs forslag til en regel som skal gjøre BVLOS-flyging – pakkelevering, landbruk, inspeksjoner – til hverdag, uten dispensasjon for hver operasjon. FAA publiserte forslaget 7. august 2025; den endelige regelen har vært til gjennomgang i Det hvite hus siden 10. juli 2026 og har ikke trådt i kraft ennå. Slik den er foreslått, skjerper den kravene til Remote ID for disse flygingene:

alle Part 108-droner må ha standard Remote ID innebygd – en sendemodul er ikke nok;
sendingen får en BVLOS-status og dronens startposisjon; pilotens posisjon kan utelates når flygingen skjer uten flykoordinator;
sendingen må nå langt nok til at andre luftfartøy i nærheten kan bruke den til situasjonsforståelse.

For folk på bakken betyr Part 108 flere droner som flyr langt fra piloten sin – og Remote ID-sendingen er måten å se dem på.

Blue UAS, dronesikkerhetsloven og FCC

Ved siden av Remote ID begrenser USA hvem som kan kjøpe hvilke droner:

American Security Drone Act – siden 22. desember 2025 kan føderale myndigheter, og leverandører og tilskuddsmottakere som bruker føderale midler, ikke lenger kjøpe eller fly droner fra utpekte utenlandske aktører, blant dem kinesiske produsenter som DJI og Autel.
Blue UAS – forsvarsdepartementets godkjenning av droner til statlig bruk: Cleared List over komplette droner (mer enn 50 plattformer fra amerikanske og allierte produsenter) og Framework over godkjente komponenter å bygge dem av. Defense Contract Management Agency (DCMA) har drevet den siden slutten av 2025.
FCC Covered List – 22. desember 2025 la FCC utenlandsproduserte droner og deres kritiske komponenter til listen. Nye modeller kan ikke lenger få FCC-godkjenning og kan derfor verken importeres eller selges. Derfor kommer nye DJI-modeller ikke til USA. Unntak gjelder til 1. januar 2028 for Blue UAS-produkter og droner med minst 65 % amerikansk innhold. Tidligere godkjente modeller – også DJIs nåværende utvalg – kan fortsatt selges og flys. DJI har brakt avgjørelsen inn for retten.

Ingenting av dette slår av Remote ID: DJI-droner og andre utenlandsproduserte droner som allerede flyr, fortsetter å sende, og DroneScout viser dem som enhver annen drone.

Bygger du droner for statlige kunder? Vår standard Remote ID-transponder DroneBeacon db300 har stått i Blue UAS Framework siden 10. juli 2026 (søk etter «db300»). Per oktober 2026 er den den eneste standard Remote ID-modulen i Framework. Den er NDAA-kompatibel og kobles til flykontrolleren via MAVLink eller DroneCAN – se DroneBeacon på dronescout.co.

Slik ser du det

DroneScout støtter ASTM F3411, standarden for amerikanske Remote ID-droner og sendemoduler, via Bluetooth Legacy, Bluetooth Long Range S8, Wi-Fi Beacon og Wi-Fi NaN. Appen viser hver sendende drone live på et kart på Android og iPhone, inkludert pilotens posisjon eller startpunktet. Hvilke overføringer telefonen din kan ta imot, varierer – se vanlige spørsmål – og DroneScout Bridge tetter det hullet på begge plattformer.